OBS!

Javascript må være aktivert for at denne nettsiden skal fungere.

hit for en beskrivelse av hvordan du kan aktivere javascript i din nettleser.

home email

Frans Widerberg

Øy / landskap

Litografi 1991, 60x80 cm

Pris

kr 28.000,-

Biografi

Frans Widerberg, født 8. april 1934,
Maler og grafiker.

Siden begynnelsen av 1960-årene har Frans Widerberg gjort seg sterkt gjeldende i norsk kulturliv. Han er først og fremst maler, tegner og grafiker, men arbeider også med skulptur, glass og keramikk. Kombinasjonen av en personlig stil, en iøynefallende motivkrets, en omfattende utstillingsvirksomhet og aktiv deltakelse i offentligheten har bidratt til å gjøre ham til en av landets mest kjente og kjære samtidskunstnere.

Widerberg debuterte i Oslo 1963. Gjennom flere gruppeutstillinger kom han til å stå i bresjen for en gruppe yngre kunstnere som arbeidet med en figurativ uttrykksform med stor vekt på maleriske virkemidler og koloristiske effekter. Deres arbeider stod frem i kontrast dels i forhold til tidens abstrakt orienterte kunstnere, dels i forhold til en eldre generasjons mer formalistisk baserte figurasjon. Bildene vitnet om en forankring i før- og tidligmodernistisk maleri. Flere av tidens kritikere kommenterte det tilbakeskuende trekket, og de ble derfor gjerne omtalt som ?nyromantikere?.

Som formann i UKS i 1960-årene stod Widerberg også sentralt i tidens politiserte kunstmiljø. Hans kunst har bare unntaksvis politiske budskap, men et uttalt samfunnsengasjement kommer til uttrykk gjennom en rekke kunstgaver til aksjoner, veldedige formål, demonstrasjoner og politiske partier opp gjennom årene.

Det var som grafiker Widerberg først vant anerkjennelse. Lysvirkningen og den vibrerende figurtegningen i tidlige xylografier og tresnitt som Hieronymus (1962) og Salome-serien (1964) er noe for seg selv med sine virkningsfulle utnyttelse av trykkplatens enkle, harde kontraster. Senere har Widerberg arbeidet mest med litografi, en teknikk som åpner for større variasjon og et uttrykk mer i slekt med formspråket i hans malerier. 1974 arrangerte Nasjonalgalleriet en større utstilling med hans grafikk, og det er senere publisert omfattende samlekataloger over denne siden ved hans virke.

Gjennombruddet som maler kom 1968 med en serie bilder som bar bud om en friere og mer spontan tilnærming enn tidligere. De inneholdt trekk som er blitt stående som helt sentrale i hans virke: langstrakte, anonyme menneskekropper i åpne landskap, svevere, heste- og ryttergrupper utført med enkle, kraftige strøk og med sterke lys- og fargevirkninger.

Widerberg stod nå frem som en romantisk ekspresjonist med elementer av vitalisme og symbolisme. Forbindelsen til Edvard Munchs maleri er påtakelig i disse bildene, og han ble av tidens toneangivende kritikere fremhevet som en sentral fornyer av det figurative maleri. I de påfølgende årene ble uttrykket forsterket ved en økt konsentrasjon om rene primær- og sekundærfarger og en stilisering av motivene. Formatene ble større, lysvirkningen kraftigere og titlene bygde ofte opp under tanken om et spirituelt og metafysisk ladet innhold. Bildene vakte stor oppmerksomhet og bred anerkjennelse, noe som bekreftes ved at Widerberg 1977 ble festspillutstiller i Bergen og året etter deltok som Norges representant ved Venezia-biennalen.

Siden har Widerberg i store trekk holdt fast ved sin tematikk. Rundt 1980 trer himmelrommet og en dypblå grunnfarge i større grad frem som bakgrunn for figurkomposisjonene, til tider i spann med en New Age-lignende symbolikk. Bildenes kosmiske karakter forsterker det visjonære og spektakulære ved Widerbergs forestillingsverden, men viser også tilknytning til tidens aktuelle science fiction-romantikk. I sjelden grad har imidlertid Widerberg holdt fast ved og utviklet en særegen stil og forestillingsverden. Han fremstår som signaturkunstneren fremfor noen i norsk samtidskunst.

Widerbergs kunst er innkjøpt til en rekke offentlige og private kunstsamlinger i Norge og utlandet, og den har vært gjenstand for inngående analyser av kunst- og kulturhistorikere som Hans-Jakob Brun, Åsmund Thorkildsen og Michael Tucher. Han har holdt mange utstillinger i utlandet, særlig i Storbritannia, og i løpet av de siste årene har flere norske kunstinstitusjoner arrangert store, retrospektive mønstringer, bl.a. Kunstnernes Hus (1990), Astrup Fearnley Museet (1996), Lillehammer Kunstmuseum (2003) og Trondheim Kunstmuseum (2004).
Kings Place Gallery, London 2009

Litteratur

    H.-J. Brun: Frans Widerberg, 1978
  • A. Møller: 100 bilder, 1982
  • Sigmund Mjelve - Frans Widerberg: Dikt og akvareller,Collage Press 1984
  • H. Koefoed: biografi i NKL, bd. 4, 1986
  • M. Tucher: Dreamer in a Landscape, Newcastle upon Tyne 1986
  • Å. Thorkildsen: Avgjørende møter, Frans Widerberg, 1990
  • Øivind Pedersen: Frans Widerberg Grafikk, Bind I 1954-1990
  • M. Tucher: Dreaming with Open Eyes. The Shamanic Spirit in Twentieth-Century Art and Culture, London 1992
  • Michael Tucker: Frans Widerberg Bilder En reise, Labyrint Press 1994
  • H.-J. Brun og Ø. Ustvedt: Frans Widerberg. Malerier 1956-1996, 1996
  • Øivind Pedersen: Frans Widerberg Grafikk, Bind II 1990-2000
  • Trondheim Kunstmuseum:Frans Widerberg Retrospektiv 2004
  • Øy / landskap

  • Magiker

  • Elskov I

  • Virvel

  • Refleksrytter

Nico Widerberg

Spor

Litografi
Trykkflate 57x38 cm

Pris

Kr 4.800,-

Biografi

Nico Widerberg, født 1960

I løpet av de siste 20 årene har Nico Widerberg hatt nærmere 50 separatutstillinger, deltatt på over 40 kollektive utstillinger og hatt over 60 utsmykningsoppdrag, både nasjonalt og internasjonalt. Blant de mest profilerte utsmykningene er monumentene av Thor Heyerdahl og Trygve Lie, utsmykning av Regjeringsbygget, Gardermoen hovedflyplass, Farris Bad, Rådhusplassen i Elverum og Northumbria University i Newcastle.

Gjennom disse utstillinger og offentlige utsmykkinger har han nådd et stort publikum, og regnes i dag som en av samtidens mest betydelige billedhuggere.
Han arbeider i hovedsak med skulpturer i stein og bronse, men i de senere årene også med glass, gjennom et samarbeid med Hadeland Glassverk. Ved siden av å være billedhugger har han hele tiden arbeidet med grafikk og maleri.

Widerberg er representert i diverse nasjonale og internasjonale kunstsamlinger.
Disse inkluderer bl.a. Nasjonalmuseet, Lillehammer Kunstmuseum, Kistefos Museet, Nordea kunstsamling, Statoils kunstsamling, Parabola Estate Newcastle og The Johnson Collection USA.

Nico Widerberg om skulptur:

Jeg ønsker å fryse opplevelser og gi liv til det som er dødt. Jeg legger en ny sjel i materialet. Jeg tror det finnes en kraft utenfor meg selv som jeg kan videreføre til kunsten. Den blir forsterket ved at jeg søker og er i bevegelse, sier Widerberg.
Han mener mennesket som form og figur har uendelige muligheter.
Det nærmeste jeg kommer meg selv er når jeg har med menneskefiguren å gjøre. Det handler om å bruke formen og forenkle den, sier han.
Å forme en skulptur handler for Widerberg ikke om å produsere. Det handler om å skape og sette sine egne spor i materialet.
I begynnelsen har jeg en viss id om hva jeg ønsker å skape, men ideen er ikke ferdig. Da ville jeg bare være en snekker som bygger noe som allerede er gitt. Når jeg jobber med en steinblokk kan jeg av og til lukke øynene og kjenne og fornemme ting. Det handler om å lete seg frem til man plutselig finner noe som stemmer, uten å måtte måle og beregne. Å finne dette handler selvsagt om både teknikk og erfaring. Jeg bygger hele tiden videre på det jeg har gjort før, sier Widerberg.

Jeg er opptatt av motsetninger, det å gjenspeile både det fine og det stygge. Jeg veksler mellom polerte og rå overflater. Verden består også av disse motsetningene, og jeg tror det er viktig at de ikke får undertrykke hverandre, sier Widerberg.
At han har forskjellige uttrykksformer, ser han på som en fordel.
Vi går gjennom ulike faser i livet. Noen ganger er det befriende å kunne jobbe i steinhuggeriet, med store og tunge materialer. Andre ganger er det fint å jobbe med litt lettere ting. Men alt jeg gjør inspirerer hverandre gjensidig, sier Widerberg.

Monika S vd Wel

  • Spor

  • Livslyst

  • Fred

  • Higer

  • Samstemt

  • Sorg og glede

  • Fristelse

  • Univers

  • Vår

  • Sundet

  • Regn

  • Grotte

  • Fremtid

  • Solglimt

  • Horisont

  • Vekst

  • Ornament

  • Gjennom skog

  • Mot lys

  • Mot II

  • Beveget

  • Skygger

  • Klang

  • På vandring

  • Frise kvinne

  • Grønn

Per Kleiva

A sleeping Beauty

Serigrafi, 63x43 cm

Pris

Kr 7.000,-

Litteratur

Per Kleiva, kilder og litteratur

Se også oversikt over litteratur i NKL,bd. 2, 1983

  • “Per Kleiva, grafikk”, i Kunstetceteranr. 3/1966, s. 1, 8?9 og 20
  • R. Rude: Norske grafikere,1973
  • H. Flor: ?GRAS-gruppa 1970?1974?, i Kontrastnr. 4/1975, s. 47?54
  • A. Breivik: Om grafikk,1977
  • H. Flor: Norske grafikere i dag,1979
  • G. Sørensen: ?Per Kleiva, konstruksjon ? uttrykkskraft ? visjon?, i Kunstnr. 1/1979, 1979
  • S. Helliesen: ?Gras og det norske silketrykk?, i Ku&K,1981, s. 88?103
  • H. Flor: biografi i NKL,bd. 2, 1983
  • H. Flor, U. Renberg og J. E. Vold: Per Kleiva,1986
  • L. Amarante: As Bienais,1989
  • H. Koefoed: Modernismen i kunsthistorien,1998
  • H. Koefoed og Ø. S. Bjerke: Tidens øye,2001

Biografi

Per Kleiva

Per Kleiva, 1933, Troms. Maler, grafiker, objekt- og installasjonskunstner.

Per Kleiva var den mest markante eksponent for popkunstens estetiske oppbrudd og nye visuelle repertoar i 1960-årene. I det neste tiåret kom han like uomtvistelig til å stå som frontfigur blant de politiske engasjerte og samfunnskritiske billedkunstnere i Norge.

Etter realskolen begynte Kleiva i håndverkslære som maler og arbeidet deretter i et dekorasjonsfirma. Han fikk korrektur i frihåndstegning fra Alf-Jørgen Aas på Studieatelieret i Bergen og begynte 1955 på Statens Kunstakademi i Oslo under Per Krohg. Senere studerte han ved akademiene i København, Firenze og Stockholm med malerprofessorer som Niels Lergaard og Olle Nyman. Men mer enn lærerkreftene kom nok tiden som assistent for Sigurd Winge 1962–65 til å få betydning for Kleivas kunstneriske orientering. Winges eksperimentelle praksis fra 1930-årene og store materialkunnskap gav den yngre kollegaen impulser til å prøve seg utenfor de tradisjonelle teknikkene. Det så man i hans debututstilling med tresnitt i Galleri 27 (1964), hvor det abstrakte formspillet ble trykt fra løse deler av finr, papp, sponplater og hyssing som åpnet for improvisasjon. Det siste var delvis stimulert av jazz, som har gitt resonans i Kleivas kunst gjennom alle år.

Møtet med USA-kunstnere som Jim Dine, Roy Lichtenstein og Andy Warhol på den store popkunstutstillingen “106 former for kjærlighet og fortvilelse” på Louisiana-museet i Danmark 1965 ble et vendepunkt for Kleiva. Han presenterte sin nye kunstneriske kurs med kontraststerke materialbilder og krasse metallfarger på den viktige generasjonsmønstringen 14 unge samme år, bl.a. gjennom assemblagen Softly as in the Morning Sunrise, der en symmetrisk plassert hånd stikker fra billedflaten som en klassisk velsignelsesgest over en bilradiator med innstukne, sølvmalte plastblomster. Dette feltet med konsumkulturens symboler minner underfundig om middelaldermaleriets predella (alterskap).

I 1960-årene arbeidet Kleiva også med objektskulpturer og installasjoner med ironisk tilsnitt, som var like fjerne fra de kunstneriske idealene i Norsk Billedhoggerforening som hans samtidige silketrykk fra den hjemlige grafikken. Likevel ble han raskere akseptert som grafiker, fordi serigrafier som Sound of Music (1967) ble formulert med visuell presisjon og lå på høyt teknisk nivå. Det presise preget gav også billedmessig slagkraft til Kleivas grafiske protest mot USAs krigføring i Vietnam i kjente arbeider som Helsing til Ho Chi Minh (1969), Amerikanske sommarfuglar og Tre blad frå imperialismens dagbok (1971). Det siste fikk den prestisjetunge førsteprisen på Grafikkbiennalen i Krakw året etter.

I tidsrommet 1970–74 var Kleiva aktiv i GRAS, en sammenslutning av kunstnere med tilhørighet på den politiske venstrefløyen. Han sympatiserte en tid med m-l-bevegelsen, men fikk snart nok av de norske maoistenes dogmatiske kunstoppfatning. Hans samfunnskritiske syn og globale solidaritet lå likevel fortsatt til grunn for billedmessige formuleringer i to- og tredimensjonale medier, med malerier som Makulert (1980) og raden av materialarbeider med fellestittelen Og jorda skal eingong minnas oss for våre gjerningar (1979). Hans fantasimessige mangfold og uttrykksmessige styrke viste seg også på Festspillutstillingen i Bergen Kunstforening 1980.

Blant Kleivas bidrag til So Paulo-biennalen tre år etter var en piggtråd-innlinnet lavvo i bjørk og en indianerkano av samme materiale, som satte overgrepene mot urbefolkningen på to kontinenter i sammenheng. Protesten mot det akselererende rustningsvanviddet i det Tarjei Vesaas-influerte maleriet Regn over Hiroshima, med en koloritt av aluminium, bladgull og blodrødt, ble også forstått på brasiliansk jord. Møtet med Latin-Amerika resulterte senere i nye farger på Kleivas palett, men det er først og fremst kombinasjonen av momentan visuell melding og kompleks mening som preger Kleivas kunst. Det så man senest på hans separatutstilling i Kunstnerforbundet i Oslo 2001.

Allerede 1970 var Per Kleiva akademistudentenes kandidat til ny professor i maleri, men først 17 år senere fikk han stillingen. Ved siden av utstillinger og sitt pedagogiske virke har Kleivas signatur også vært knyttet til en rad større utsmykkingsoppgaver, hvor de billedmessige ideene kobles til et mangfold av materialer, med de store vingeformene i Det Norske Teatret som et av høydepunktene. Kleivas visuelle klo har også satt spor etter seg på omslag og ved illustrasjoner til en rad fag- og skjønnlitterære bøker.

Forfattet av Harald Flor

  • A sleeping Be...

  • Barbarella

  • Brannen

  • Du og eg heil...

  • Kort møte

Yngve Henriksen

Blå dør

Collage og broderi, 30x30 cm

Pris

Kr 6.000,-

  • Blå dør

  • Hus

  • Blomster

  • Blå dag

  • Vinter

  • Tegn I

  • Lek

  • Tegn II

Ingrid Haukelidsæter

Uten tittel

Litografi
Arkformat 76x57 cm

Pris

Kr 4.000,-

  • Uten tittel

  • Uten tittel

  • Uten tittel

  • Neste sommer

  • Uten tittel

  • Uten tittel 2

  • Uten tittel

  • Uten tittel 3